Møttes i fengsel:

De to sjømennene Lars Gjeilane og Elias Eliassen Tastad (omtalt her), som hadde stor betydning for at reisen med Restauration kom i stand, ble tatt til fange og møttes i et 7 års langt fengselsopphold «i prisonen» på engelske fangeskip. Som var stjålet fra Danmark og benyttet som fangeskip etter å ha blitt delvis ødelagte på hjemturen i en fryktelig storm i Kattegatt.
Boken «Apologien» av kvekeren Robert Barclay oversatt til dansk fant de tilfeldigvis i ett kott på fangeskipet «Fyen».
Den la grunnlaget for at de ble troende og starten av kvekermenighet i Stavanger, hvor flere av de som reiste i 1825 var medlem. Den samme Stavanger-menigheten eksisterer fortsatt, og Norges eldste menighet utenom den norske kirke og menigheter tilknyttet den.

Utstein Kloster:

Elias E. Tastad, 19 år, hadde reist ut fra Utstein Kloster med tømmer.
Kaien ved Utstein Kloster Hotell er nå hjemmehavn for Restauration.

Søsken gikk av Restauration første dagen:

Et par-tre av søsknene i familien Madland ombestemte seg og fikk «kranglet» seg frem til å gå av i Dusavik. Der de forlot sine andre søsken og foreldrene som seilte videre til Amerika. Les mer i slutten av artikkelen Amerikaturen som sluttet i Dusavik. (Og evt. enda mer s 57-61 her.)
Jens Tormodsen Madland som gikk av Restauration i 1825 emigrerte ca 23 år senere til Amerika med kone og deres barn. (More info.)

Restauration solgt til Karibia i 1825

Da hadde ankommet New York ble den solgt til St. Thomas og videre til St. Croix. Les mer på sidetall 133 – 139 (fra Folk i Ryfylke, Årbok for Ryfylkemuseet 2016, Ernst Berge Drange.)

Presidenten i Det Hvite Hus har nevnt skuta Restauration:

Ihvertfall ved tre anledninger i Proklamasjon på Leif Erikson Day:
Se 2. avsnitt i både 2011 og 2014. Og 3. avsnitt i 2020 da seilasen i 1825 og familiene ombord ble nevnt.
Datoen til Leif Erikson Day som er 9. Oktober ble valgt fordi det er ankomstdagen til Restauration i New York City i 1825.
President John Quincy Adams utstedte en egenhendig (håndskrevet) ordre om å frigi den fengslede kapteinen på «Restauration» og ettergi boten etter de ankom New York i 1825.

Tettstedet Stavanger, veien Stavanger Road og landsbyen Norway i Illinois:

– På den flate prærien i USA finnes tettstedet Stavanger. Med den ca 1,5 km lange Stavanger Road øst for byen.
Se bilder her. Og i bildereportasjen «Stavanger – i USA» (Stavanger Aftenblad A-magasin). (Evt. mer om fotoprosjektet og bakgrunnen: se videoopptak av foredrag med fotografen.)
«A town called Stavanger«. Bli med på den flotte «tidsreisen» og opplev sporene av Norge i USA. (Stavanger Aftenblad – Pluss, 2005, pdf fil.) Og reportasjer fra 1975 med bilder, bl.a. med Stavanger Landhandel (Rogalands Avis). Og evt. Stavanger på prærien (Rogalands Avis, 2011).
Se satelittbilde av tettstedet Stavanger i Illinois her.
– Norway i Illinois (se satelittbilde av Norway her) er en landsby, i nærheten av Stavanger.
En av de / den første faste norske bosettingene i Nord Amerika var i Norway, hvor flere av de som reiste med Restauration bosatte seg i 1834.
Se Norway Improvement League i Norway sin nettside med bilde av bl.a. et stort veiskilt «Velkommen til Norway».
I Illinois finner en også Norsk Museum. Og Norge Ski Club. Se andre eksempler navn på organisasjoner med delvis norske navn i samme område i oversikten medlemmer Norwegian National League.
– Chicago like ved Stavanger og Norway er, som USA’s tredje største by, den største i delstaten Illinois i Midtvesten. I 1920 bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge og var da den tredje største «norske» byen etter Oslo og Bergen.

Cleng Peerson bosteder:

Cleng Peerson bodde bl.a. på Finnøy og Cleng Peerson huset er fortsatt bebodd, farmen han bodde på til sin død eies av nordmenn bosatt i Norge:
Cleng Peerson var gift med over 30 år eldre svenskfødte Ane Cathrine Sælinger og bodde på Finnøy. Men han var født og oppvokst i Tysvær.
I Cleng Peerson huset på Finnøy bor det fortsatt folk. (Huset i Tysvær var en tid ikke i så god stand men finnes nå på Sandbekken Bygdetun.)
Farmen som han bodde de siste årene av sitt liv i Clifton, Texas eies av en norsk familie som bor rett ved siden av der hvor Cleng Peerson ble født og vokste opp i Tysvær. CP Farm.
Se også mer info om Cleng Peerson på www.clengpeerson.no.

Navn på postkontorer i USA med norsk opphav;

Se eksempler på noen av de mange hundre postkontorene med navn som kan knyttes til Norge. Inkl. i Illinois med stempel på brev fra de nedlagte Stavanger, IL post office og Norway, IL post office.

Restauration navneskiltet stjålet:

I 2018 stjal noen navneskiltet.

Oppfinnelser og innovasjoner av Norsk-Amerikanere i USA:

Dere kreativitet og oppfinnsomhet har blitt til kjente produkter med stor nytteverdi. F.eks.:
– den første påhengsmotoren med praktisk nytteverdi som Ole Evinrude bygget i 1907. Som har blitt til et over 100 års industrieventyret med Evinrude påhengsmotorer. Og ble hedret med Red Dot Design Award både i 2015 og 2018. Les mer om Ole Evinrude sin oppvekst og oppfinnelsen av påhengsmotoren i Historien om verdens mest berømte hunndøling, Oppland Arbeiderblad. Og om iskremen til kjæresten som smeltet da han rodde før han fant opp påhengsmotoren – se punkt 7 i artikkelen «Norges 10 på topp i USA».
– John J. Tokheim sin berømte bensinpumpe som allerede i 1901 kunne måle nøyaktig mengden bensin som er levert og bestemme kostnaden for bensinen til kunden gjennom en kalibrert synlig glassylinder.
Mer om et møte med bl.a. datteren og andre i nær familie og papirer etter John J. Tokheim samt historien om bensinpumpe oppfinnelsen her. Mer info i video Tokheim – 100 Years of the Gas Pump. Og video om hvordan Tokheim bensinpumper bygges i det 20ende århundre.
Andre produkter og utstillingen til Vesterheim i USA om Norsk-Amerikanere som Innovators and Inventors høsten 2021.
– Ping putter. Kartsen Solheim utviklet sin egen putter, som ble kalt ping etter lyden når køllen treffer golfballen. Ping Anser putter er kanskje verdens mest kjente putter.

Hilton hotellene:

Faren til hotellkongen Conrad Hilton vokste opp på Hilton i Norge før han utvandret til USA. (Evt. mer info om hotellkjeden.)

Bonus materiale:
Maritim ordliste med «uhøytidelige» forklaringer