En gammel bok, en lang reise, en dyp tro
Når vi markerer 200-årsjubileet for den norske utvandringen til Nord-Amerika, er det verdt å stoppe opp og tenke på hva de første utvandrerne bar med seg – ikke bare i sine kister, men også i sine hjerter.
Troen var en viktig følgesvenn på reisen over Atlanteren, og få bøker symboliserer dette sterkere enn en kirke- og huspostille.
I dødsboet etter Øistein Svalholm, en tidligere sjømann fra Bergen bosatt på Bryne, fant barnebarnet Daniel Casanovas en slik bok.
Det var en utgave av Dr. Martin Luthers kirke- og huspostille fra 1897, en bok som i sin tid var vanlig lesning i mange norske hjem, og som, vurdert fra flere hold, mest sannsynlig var om bord på Restauration i 1824 – dog i et tidligere opplag.
Boken inneholder håndskrevne notater – navn og dødsdatoer fra en familie som en gang eide den.
Boken ble gitt i gave til 2025 seilasens leder.
Rådgivere til biskopen i Stavanger bispedømme bekrefter at slike postiller var sentrale i troens liv for 200 år siden, spesielt blant haugianere, som brukte dem både i hjemmene og på samlinger. Det er derfor naturlig å la en slik bok følge med i markeringen av utvandrerjubileet.
Restauration Venneforening velger å legge postillen ned i skutas ballast, som et symbol på troens rolle i utvandringen. Kanskje denne gamle boken, med sine spor av levd liv, kan få ny betydning – ikke bare som en historisk gjenstand, men som en påminnelse om forbindelsen mellom generasjoner, tro og håp på ukjent hav.