Bokkisten på Restauration: En arv fra 1825 til 2025

På seilskuter i 1825, som på Restauration, eksisterte ikke et eget “bibliotek” slik vi kjenner det i dag. Likevel var bøker en viktig del av lasten eller eiendelene til mannskap og passasjerer. Disse ble ofte omtalt som “lesestoff”, “boksamling” eller ganske enkelt “bøker.”

I den maritime tradisjonen på den tiden var det vanlig at skip førte en loggbok for å dokumentere reisen, samt en bønnebok, som hadde en sentral plass for mange med dype religiøse overbevisninger. Det var også vanlig at eiendeler ble pakket i kister – og blant kistenes innhold kunne man finne bøker som skulle gi kunnskap, inspirasjon eller trøst på den lange reisen. Hvis noen hadde med seg flere bøker, kunne dette nærmest utgjøre en bokkiste, et begrep som bærer en historisk og autentisk klang.

Fra bøker til digitale medier

I 2025, på den historiske gjenoppseilingen av Restauration, videreføres denne tradisjonen, men med en moderne vri. Skipperen vil føre loggbok, slik det ble gjort i 1825, men det legges også til rette for en digital medseiling. Seilere og gjester om bord får mulighet til å dokumentere reisen gjennom digitale dagbøker og satellittkommunikasjon. Samtidig gis de en anledning til å bidra med egne refleksjoner, slik passasjerene på 1825-reisen kanskje ville ha gjort med penn og papir i en god gammeldags dagbok.

Identitetsbærende eiendeler

I 1825 var eiendelene til de 52 passasjerene på Restauration både praktiske og symboliske: bøker, en kiste med jord fra hjemlandet, og en forsyning med spiker for å bygge en ny fremtid i Amerika. Disse eiendelene speiler det som var viktig for dem – tro, tilknytning til hjemlandet, og en grunnleggende forberedelse for livet som ventet.

I dag har slike eiendeler fått en moderne form. Identiteten til dem som seiler i 2025 bæres ikke lenger i fysiske kister, men i mobiltelefoner, satellittkommunikasjon og digitale verktøy. Teknologien binder seilerne sammen med både verden utenfor og historien de gjenskaper.

En levende arv

Enten det er gjennom en fysisk bokkiste eller digitale dagbøker, viderefører seilasen i 2025 arven fra utvandrerne i 1825. Reisen minner oss om betydningen av å dokumentere, dele og reflektere – enten med papir og penn eller via moderne teknologi.

På denne måten skapes det en bro mellom fortiden og nåtiden, hvor både de gamle bokkistene og dagens digitale kommunikasjonsmidler bærer med seg historien videre.

På seilskuter i 1825, som på Restauration, ville det ikke ha vært et eget “bibliotek” slik vi tenker på det i dag. Imidlertid var bøker ofte en del av lasten eller eiendelene til mannskap og passasjerer. De, bøkene ble gjerne referert til som “lesestoff”, “boksamling” eller ganske enkelt “bøker”.

I maritime sammenhenger var det vanlig at skip førte en loggbok og eventuelt en bønnebok. På seilasen i 2025 vil skipper føre loggbok, seilere på skuta vil bidra med en digital medseiling. Dersom noen har behov for å skrive bønnebok vil dette være individuelt og personlig, ikke som en del av seilasen. Samtidig legges det til rette for dagbokføring fra seilere og gjester om bord under overfarten.